Høsten kom brått i Kristiansand. En lang og deilig sommer gikk resolutt over i høst - nesten over natta. Det er ikke så kaldt, men regnet høljer, kjellere oversvømmes og "alt er ikke bare vått - det er dessuten fullstendig meningsløst". Neida! Det er helt sikkert en mening med det, selv om den ikke er så tydelig alltid.
Uansett - jeg er på vei til et annet sted. Det kan hende det regner der også, men det kan også hende at det blir fint likevel.
Jeg skal opp i fjellet. Den norske fjellheimen. Lyng, myr, fiskevann, svaberg, tregrense - kjerreveier, stier og busk. Det er tid for rypejakt, sauesanking, bærplukking, fiske og fjell-liv. Men ikke helt. Jeg skal ikke gjøre noen av delene, eller i alle fall i svært liten grad. Men jeg skal likevel ikle meg turtøy - ull innerst, mellomplagg og yttertøy, støvler eller fjellsko, og evt regntøy - og pakke sekk med ekstra genser, lue, votter og hals, tørre sokker, termos og matpakke, og annet "just in case" utstyr.
Så skal jeg ut i skauen. Og "gå meg bort"! Jepp! Jeg er ekspert på å bli savnet, på å "skade" meg - og på å bli funnet av kjekke folk fra Røde Kors. Markør heter det, og jeg er en av de heldige som får lov til å være med år etter år på dette.
Det er tid for å trene de beste folkene i Norge til å bli enda bedre på det vi kan best - søk og redning. Eller SAR som det heter på nynorsk (search and rescue). Dette er kurset for de som skal lede slike operasjoner fra Røde Kors sin side rundt om i Norge, ASOR for inkluderte. Dette kurset har vært en årlig hendelse i mer enn 20 år, og kurset har vært under stadig utvikling. Det siste året har kurset gjennomgått en stor og merkbar revidering i regi av Ressursgruppe Ettersøkning, i tråd med nye metoder for å lete etter "nåla i høystakken".
Å være markør er en veldig interessant, variert, givende og tildels krevende oppgave. Man skal forstå spillet, kjenne målet med øvelsen, kunne improvisere i forhold til hvordan øvelsen utvikler seg, og behandlingen som blir gitt ved funn. En god markør gjør øvelsen mer realistisk, og dermed øker muligheten til et bedre læringsutbytte. Som markør må man også vite å begrense seg, slik at man ikke blir overivrig og dermed overspiller. Det er altså ikke så enkelt som bare å ligge der å se syk ut - en god markør har laget seg en historie, og lever seg inn i den rollen han eller hun spiller. Noen er naturtalenter, og kan spille hva som helst, mens for de fleste trenges det øvelse og utvikling.
Dette er det jeg skal bruke uka på, og nå gleder jeg meg. Til å kaste sekken på ryggen og gå på tur i den norske fjellheimen, gjemme meg for søkshunder, politi og de som leter (så de ikke finner meg for fort), leve meg inn i mange forskjellige roller, ligge ute både tidlig og seint, spise varm suppe fra kopp, og kald brødskive med leverpostei.
Å være i naturen gjør livet spennende. Selv når jeg fryser. Men det har jeg ikke tenkt å gjøre...
