Fra en flyplass

Kjevik – Oslo – Værnes. Skulle helst ha sagt Namsos også, men fikk ikke billetter helt hjem denne gangen. Ja, jeg er på vei «hjem» til Namsos. Det er jo hjem, selv om jeg også har mitt eget hjem i Kristiansand. Men altså, jeg er på reise, og i dette langstrakte landet så tar det sin tid å komme seg fra Sør- til Midt-Norge. Hvis jeg regner hele reisen fra jeg låste døra, vil turen ta et sted mellom åtte og ni timer. Kunne lett ha kommet meg til USA på samme tida, men jeg klager ikke… Jeg får jo være sammen med familien og det er det viktigste.

Jeg føler at jeg er litt i et vakuum når jeg reiser sånn. For det første så har jeg reisefeber, en slags følelse av å ha glemt noe, mistet noe, eller glemt å tenke på noe viktig. Går igjennom den mentale listen over ting som er viktige gang på gang, men kommer ikke på noe. I tillegg er tid og rom litt forvirrende når man reiser, selv når jeg bare reiser innenfor en tidssone. Man er her, og så plutselig er man der, og det er ukjente folk rundt en, alle mer eller mindre fortumlede og stressede. En skal hit, den andre skal dit, noen må løpe for å nå flyet, noen må vente kort – noen lenge.

For ikke å snakke om maten når man er på reise. Det er som om Avinor og alle kiosk-kjedene har rottet seg sammen for å presse deg til å trykke innpå mest mulig usunn mat på en gang. Jeg kjenner meg sulten samtidig som jeg ikke egentlig har lyst på noe mat. Dermed ender jeg ofte opp med noe junk-food, eller en sjokolade – eller fire… Det er nærmest umulig å finne noe mat som er tilnærmet sunn, noenlunde mettende over tid, og som ikke koster det hvite ut av øyet. Denne gangen har jeg lagt en plan, og derfor har jeg med meg sunn, god og mettende mat – slik at jeg ikke skal gå i fella. HA! Gjett hvem som på ubevisst og mystisk vis ble dradd som en nairobiflue mot lyset, og rett inn i første og beste kiosk? Kom meg ut med en flaske vann, men det var nære på at det ble 3 for 2 sjokolade, og en bolle. Nei, jeg hadde egentlig ikke lyst på dette, men flyplasser innbyr til å gi litt F… Neste flypass; hva skjer? Jo, jeg klarer i et bevisst øyeblikk å vri roret mot babord og havner i en klesbutikk i stedet for kiosken. Deretter går jeg med bestemt skritt – inn i «tax-free» butikken for å snuse på litt parfyme. Hele tiden hører jeg lokkende sang om varm Kaffe Latte, nystekte vafler med rømme og syltetøy, pizza med pepperoni (noe jeg for øvrig ikke liker), og sjokolade – «glem nå for all del ikke å spise minst tre plater sjokolade» synger det over suset fra passasjerer og fly og trillekofferter.

Her må drastiske og øyeblikkelige tiltak iverksettes! 1) Lokaliser skjermen med avgangsinformasjon. 2) Sjekke tidene på billetten (har heldigvis lagt dette inn i kalenderen på telefonen – man reiser jo billettløst nå om dagen), og finne ut hvor lang tid jeg må utsette meg for dette maset. 3) Lokalisere Gate 11. 4) Finne et sted å sitte så nære Gaten som mulig, men samtidig så langt unna det som lokker som mulig. – Og her er det at jeg har hellet med meg J Gaten viser seg å ligge helt i enden av terminalen, så langt det er mulig å komme fra kiosker og caféer i hele bygget. Jeg sjekker «GPS’en», kopler til autopiloten og setter kroppen i bevegelse mot målet. Jeg finner et ledig sete, og drar pc’en opp av sekken. Reddet! Nå skal jeg sitte her til flyet går.

Det kan være ganske gøy å sitte å se på folk på en flyplass; lure på hvor de kommer fra, hvor de skal, hvorfor de er på reise, hva de gjør når de ikke reiser. Rett overfor meg sitter det en mann og sover, litt til høyre er det en som ser ut som om han sitter og ber. Mulig han også bare sover, man vet aldri. To personer blir etterlyst over speakeren, og rett etterpå kommer to mennesker løpende som om de har den onde i helene – og så rekker de akkurat å få være med flyet. Nesten like spennende som å se på lottotrekningen når man ikke har levert kupongen… Men i stedet velger jeg i dag å skrive blogg, og jeg overlater til andre å undres på hvem, hva, hvor og hvorfor. Hvem er for eksempel den dama i den sorte dunjakken som hamrer i vei på pc’en, mens hun innimellom drar på smilebåndet? Hva skriver hun? Hvor skal hun? Hvorfor skal hun det akkurat i dag?

Der starter de ombordstigningen, på tide å komme seg videre – til neste flyplass. Og så tog. Og til slutt en drøy time med buss…

Vinter og snø

Satt her i morges og så ut på hvite snøflak som falt lett mot bakken, og tenkte på at jeg hadde lyst til og ut i snøen og leke. Det ble bare flere og flere av dem, og taket på huset over veien var plutselig blitt helt hvitt. Akkurat da var det sikkert mange rundt i Kristiansandsområdet som så heller skeptiske ut av vinduet, og gruet seg til snømåking og vanskelige kjøreforhold. Jeg derimot så ut av vinduet og kjente på fred og stillhet. Jeg elsker snø som daler, og med min beste vilje så får jeg ikke nok – ikke en gang når bussene er evigheter forsinket, trafikken er håpløs, og aller klager over været. Jeg liker ikke akkurat når snøflakene blåser inn i øynene, eller at jeg ikke kommer meg til og fra jobb på normalt vis, men det er ikke snøens skyld, bare min måte å takle den på. Ok, så må jeg opp tidligere, og kanskje må jeg gå til jobb eller hvor jeg nå skal, men det handler om planlegging.  Jeg har heller ikke noe snø jeg absolutt må måke, og det er sikkert en fordel, men jeg liker faktisk å måke snø. Det er en riktig fin form for trening, samtidig som det vises godt at man gjør noe.

Kan jo hende jeg får noen henvendelser angående snømåking etter denne uttalelsen, men det får heller bare være. Jeg har en unnskyldning på lur hvis noen lurte ;-) Dessuten kommer nok ikke denne snøen til å ligge lenge nok til at det blir så mye måking, for det er meldt varmere vær fra i morgen.

Tidligere i dag har jeg og en venninne gått tur i skogen, og vi har «fanget» våre ti første poster i Skautrimmen denne sesongen. Vi gikk på beina, og med nysnø oppå gammel snø og is ble det litt spennende et par ganger. Å lete etter poster når det er snø på bakken er ikke helt enkelt det heller, konturene i terrenget blir litt dempet, og en nedsnødd sti, myr eller et vann er kan være vanskelig å skille fra de øvrige omgivelsene. Med godt samarbeid, litt flaks, mye erfaring og ørlite leting, fant vi likevel alle sammen J.

Da vi kom tilbake til bilen, var den vennlig måket inne av brøytemannskapene, og de hadde gitt tydelig beskjed om at de ikke syns vi hadde parkert særlig fornuftig, ved å legge ikke bare en, men to skavler rett bak bilen. Dermed måtte vi måke oss vei ut til veien, og det ble gjort med bare hender og føtter, for vi hadde typisk ikke med spade på en sånn tur.  Men fem minutters innsats fikset biffen, og vi kom oss hjem. Selvsagt glemte vi å ta bilde av dette, men det er kanskje like greit.

Nå, vel hjemme igjen kikker jeg ut av vinduet, og på veien er det allerede bart, men muligens litt is. Det er blå temperatur utenfor, men bare akkurat under nullpunktet. Får vel planlegge godt i forhold til at jeg skal på trening, slik at jeg rekker bussen om det fortsatt er glatt når jeg står opp i morgen. Spent på om jeg får klemt inn en skitur denne uka…

På riktig vei?

Fant ikke på noe bedre navn denne gangen, men så er det jo også bare en liten oppdatering på hvordan denne første uka i mitt nye liv har vært.

Takk, det går ganske bra! Jeg føler meg sukkerfri, jeg er mett, jeg har trent og jeg er glad.

 Jeg skal innrømme at jeg tenkte bitte litt på snop da jeg handlet i går kveld, men det kan jeg bare skylde meg selv, når jeg går på butikken før middag. Men jeg minnet meg selv på konkurransen jeg er med i på nettet, og om at jeg skal bli slank og fin til sommeren. Da hjelper det ikke med snop!

Funker godt som frokost og jobbmat

Jeg spiser godt – med lite karbohydrater – noe som gjør at jeg føler meg mett lengre, og jeg har nok av mat i kjøleskapet som passer til meg akkurat nå. Middagsplanen er vanskelig å følge, men jeg skal prøve i alle fall en uke til. I dag har jeg også bakt knekkebrød og rundstykker som er lavkarbo. Hjemmelagde knekkebrød er farlig godt, de er så gode å knaske på, og jeg kan ha problemer med å stoppe om de blir stående framme. Jeg prøvde meg litt på lavkarbo før jul, og jeg har erfart at jeg fort kan spise for lite med sånn mat. Føler meg mett, og alt er fint i flere dager – helt til ulvehungeren plutselig kommer over meg, og jeg kan spise to esel, fire ekorn og et berg boller uten at det hjelper. Så selv om jeg har spist middag og føler meg mett akkurat nå, planlegger jeg kveldsmat før jeg legger meg. Jeg skal opp og trene i morgen, så jeg må også spise god frokost.

På gruppetime på Elixia...

Jeg har trent etter planen jeg har satt opp, og jeg har allerede prøvd ut to timer jeg ikke har vært på før. Den første var en time med mange mageøvelser, noe jeg regelrett misliker L, men jeg holdt ut, og belønnet meg selv med en halvtime i glovarm badstue etterpå. Og så har jeg prøvd en time som kalles Fitness Fusion – «en herlig miks av øvelser inspirert av Yoga og Pilates, trener balanse, styrke og fleksibilitet» - sitat Elixia.no. Jeg slet litt med å få til øvelsene, men jeg ble varm og jeg kjente faktisk at det gjorde godt. Kanskje hvis jeg begynner her, så kan jeg etter hvert gå over på Pilates og Yoga – når jeg ikke føler meg så dum lengre…

Jeg har også gjennomført to tester; løpe 5 km på tredemølle og løpe så langt jeg klarer på 20 min. Planlegger å teste litt jevnt, men jeg har gitt meg selv 4 måneder på å forbedre meg – grundig! Jeg skal jo løpe et eller annet løp denne våren... Tenker jeg legger inn noen styrketester også, sammen med PT (personlig trener), men disse overlater jeg til han å planlegge.

Fortsatt holder jeg sporet, ingen utforkjørsler, og få humper så langt. Klapp på skuldra til meg, og en god følelse J
Videre!