Men nei, dette er ikke et sånn innlegg.
Fordi; jeg har hatt en god dag på jobben, og jeg ser ikke mørkt på å gå dit igjen til natta. Jeg vet ikke hva som venter meg, men det er jo en av grunnene til at jeg valgte å ta utdanning som intensivsykepleier, og grunnen til at jeg fortsatt jobber på en intensivavdeling elleve år senere. Jeg er glad i jobben min, glad i kollegaene mine, og jeg er glad i å kunne bety noe for noen som er i en vanskelig og kanskje skremmende livssituasjon. Jeg innrømmer gjerne at jeg liker litt "action", ting som skal skje fort og mange ting som skal skje på en gang. Utfordrende situasjoner der man må ta hensyn til mange ting på en gang, løse flere oppgaver paralellt, og samtidig opptre på en profesjonell og trygg måte.
Når jeg føler meg trygg og kompetent i det jeg gjør, oppleves det også mindre utrygt med de utfordringene som tar meg utenfor komfortsonen. Jeg reflekterer bedre, jeg tar nødvendige medisinskfaglige og sykepleiefaglige avgjørelser raskere og sikrere, og etiske utfordringer blir lettere både å håndtere, sette ord på, og finne løsninger på.
Her er jeg nå! I dag. I øvre skjikt av flytsonen. Den følelsen! Det er et godt sted å være.
I tillegg så laver snøen ned og legger seg på bakken. Jeg drømmer om at den skal legge seg i skiløypene, og at jeg skal komme meg ut på skitur i morgen etter at jeg har sovet litt. Kjenne lukten av kuldegrader og snø, kjenne pulsen øke og at frasparket gir meg fart framover. La skuldrene synke, og la gleden over å være ute øke livskvaliteten og troen på meg selv og hva jeg kan klare.
Den følelsen!
