Kalde kinn, varm kropp – og en smule følelsesløse tær… Nå
lyser det jammen så fagert i heia, at jeg ikke kan komme på noe jeg ville byttet
dette med! Ikke engang 35 grader på stranda på Zanzibar slår -23, vindstille og
knallsol på Hovden! Hovden – høyt og herlig!
Vaktsesongen med Røde Kors Hjelpekorps er godt i gang, og
jeg har vært på den første av mine helger oppe i høyden. Ingen av oss som dro
oppover dalen i mannskapsbilen lot til å være skremt av de blå gradene som var
meldt, og med friskt mot tråkket vi oppover langs «Markens» i retning
Hyttenuten. Vi blir forbigått av flere med større fart enn oss, men det er
egentlig helt OK, siden vi bærer med oss mye mer i sekken enn den normale dagsturgåeren.
I min sekk fantes det for eksempel en sovepose, førstehjelpsutstyr, ekstra tøy,
spade, sondestang og en stor termos med varm drikke – i tillegg til at jeg bærer
på skredsøker, skismøring, kart og radioutstyr. Alt i «tilfelle rottefelle», og
for å kunne ta godt vare på eventuelle dagsturgåere som kommer til skade, blir
syke eller går seg bort ute på fjellet. Stort sett får jeg heldigvis bare bruk
for å smile og hilse til folk i løypa, eller kanskje blir vi stoppet av noen
som vil vite om forholdene innover i løypene, raskeste vei hit eller dit, eller
råd om hvor turen bør gå. På lørdagskvelden spilte vi
Søndagen kom, og vi gjentok vi suksessen med skitur – og
fikk en fin tur i blå løype «Galten», før vi returnerte til hytta. der hadde
korpsleder og «indre» laget deilig omelett som akkurat var ferdig til
servering, og det var deilig selv om jeg hadde spist litt varm suppe på tur.
Oppgavene ble så fordelt; jeg vasket hytta og de andre tre tok seg av
flaskesortering og rydding i garasjen. Nå tror jeg absolutt at hytta er presentabel
for de som skal opp neste helg.
Jeg har tenkt at jeg i vinter skal bli litt bedre til å
kjøre telemark, og siden jeg er helt på begynnerstadiet, skal det ikke så mye
til for å bli bedre. Sette utfor bakken, svinge hit og så dit, falle i hvit og
myk puddersnø. Opp igjen – fortsette nedover – falle igjen – men med litt mer
stil denne gangen. Snø i fjeset og snø i nakken, mye latter og mye moro. Hu og
hei, hva slike unge våger – du skal se en vakker dag så får jeg det til! Så det
blir nok noen turer til Hovden senere i sesongen også 8-)
En kveldsskitur på tre runder i lysløypa på Hellemyr sammen
med en god venninne en onsdag i januar er heller ikke feil! Ingen sekk eller
termos denne gang, bare lett ullundertøy, joggebukse, gamasjer, jakke, lue og
votter. Mobilen i lomma, sammen med nøklene til hjem. Har smurt med en blanding
av grønn og blå svix, og kjenner at skiene får feste i motbakken. Kunne nok
spandert litt glider foran og bak, men jeg har da brukbart god gli i nedoverbakken.
Stavene knirker når jeg staker litt ekstra fart – skikkelig godlyd! Kjenner på
farten, balansen og at teknikken ikke er helt glemt i år heller. Går i klassisk
stil for min del, jeg har ikke knær som passer til skøyting. Litt fort – og litt
sakte, prate om alt og ingenting. Ble vi forresten sjekket opp av de to mennene
som stoppet i løypa? Eller var de bare interessert i en liten pause i bakken?
Hjem igjen, varme tøfler og en kopp te, og en katt som maler
ved siden av meg i sofaen. Glede meg over å ha fridag i morgen, og mulighet til
å ta en ny tur ut i snø og sol om jeg vil. Ja, jeg elsker dette landet!
PS: Jeg får ikke lastet opp bilder i bloggen, og vet ikke hvorfor!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar