En sommerdag i Juli

Det er søndag og det er sommer, ferien er over for min del, men i dag har jeg fri. Jeg har sovet lenge, og i natt måtte jeg bruke et futig håndkle som dyne fordi det var så varmt.

Nå sitter jeg på verandaen i day-bed'en min, med en kopp kaffe fra nespressomaskinen,  mens de første regndråpene faller bratt nedover. Tordenen ruller i fjellene, skjønt fjell og fjell, det er vel egentlig ikke så mye av det her omkring.

Blink - 1 - 2 - 3 - BRAK! Det var ganske nærme! Katta hopper sidelengs fra liggende positur, og nakkepelsen reiser seg. Hun er ikke så glad i tordenvær, pusen min, og kommer og vil ligge på fanget. Det er ikke helt enkelt å kose med katten og skrive samtidig, men vi får da til et slags sampill, pus og jeg. Vel, i alle fall til hun misfornøyd setter klørne i låret mitt for å få litt oppmerksomhet...

Jeg liker egentlig tordenvær ganske godt - særlig når jeg kan sitte godt plassert, tørt og varmt her på terrassen min. Så lenge jeg ikke står under det eneste treet midt ute på prærien når det setter i gang føler jeg meg ikke spesielt engstelig - selv om det braker og og rister rundt meg. Og etterpå blie lufta liksom friskere og kanskje noen grader kjørligere. Det hadde faktisk ikke gjort noe...

Har hatt noen fantastiske torden-/tornado-opplevelser over i USA, og lite kan måle seg med et skikkelig tordenvær over prærien i Midt-Vesten. Jeg så for eksempel  filmen "Jurassic Park" på drive-in kino i Minnesota, med et ekte tordenvær som bakteppe for lærretet, og vindusviskerne på full speed for å se noe som helst. Kan spesielt huske scenen der T-Rex kommer og banker på bilruta... Mulig noen av oss hylte bittelitt akkurat da.

Eller da jeg hadde kjørt fra en tornado/haglestorm i Wisconsin, og akkurat rakk tilbake til Bed&Breakfast stedet James Mulney Inn i Stillwater, MN, før regnet begynte å skylle ned. Verten kom løpende ut til meg med papaply da jeg parkerte bilen, og han var oppriktig glad for å ha meg trygt tilbake. Så satte alle gjestene seg på den overbygde terrassen, der vi fikk servert hjemmelaget vin og en mengde gode historier, mens vi skålte til hvert tordenbrak over prærien.

Men nå sitter jeg her på min egen terrasse, regnet har gitt seg for øyeblikket, men jeg kan fremdeles høre svake tordenskrall i det fjerne. Er de på vei hit er vekk? Har på en måte en avtale med sjøen om et bad, men jeg tror jeg venter til det ikke lyner rundt meg. Om det plaskregner gjør det ingenting - da kjennes vannet bare enda varmere.

Jeg har satt på en CD med lett sommer-jazz, og det er helt perfekt bakgrunn når jeg sitter her komfortabelt med kaffe og i-pad. Det dufter svakt av mynte fra blomsterkassa i hjørnet, og flere tomater ser ut til å være ferdig til plukking innen middag.

Jeg har stadig mange planer for fridagene mine, men det er absolutt ikke helt feil å sitte helt avslappet her, akkurat nå. Kanskje hente boka jeg holder på med ("Hulder" av Tonje Tornes), og bare drømme meg bort litt til sola titter fram igjen. Ja det tror jeg jeg skal gjøre!