November

Den mørkeste måneden i året sånn som jeg opplever det. I oktober fikk vi tilbake litt dagslys på morran da vi stilte klokka, og det var deilig å kunne sykle til jobb mens dagslyset stadig ble stærkere og sola sto opp over Lund, øst i Kristiansand. Sånn er det ikke lenger. Nå står sola opp vel etter at jeg er passert dørene inn på jobb, og det er allerede blitt til skumring innen jeg triller avgårde hjem igjen. Snart vil det være mørkt når jeg skal hjem. Vi har vinduer på jobb altså, men de er vendt mot nord - og dessuten glemmer jeg stort sett å se ut av vinduet i løpet av dagen uansett. 

Jeg hadde hodepine da jeg våknet i dag, det var tomt for knekkebrød til frokost, og pålegg glemte jeg å kjøpe i går - men jeg hadde jo ikke tid til å spise noe uansett, før jeg halte pus ut av godstolen, og masjerte henne ut til heisen. Skal jeg opp og ut, så skal hun også - livet er urettferdig! For sikkerhetsskyld punkterte sykkelen litt nede i bakken på vei til jobb også. En dårlig start skal også gjøres skikkelig!

Ute regner det - mye og ofte - og jeg kjenner jeg lengter etter at nedbøren skal komme som snø, sånn at det i alle fall kan føles litt lysere. De vakre høstbladene som har farget landskapet i flammende toner siden midten av september, ligger nå som brune klissne hauger på bakken, mens greinene på trærne spriker nakne og svarte. 

Folk går på en annen måte i november, enn ellers i året. Skuldrene er trukket opp mot ørene og litt framover, ryggene er litt mer krumbøyde. Ingen spaserer lenger rakrygget og har all verdens tid, de aller fleste går fortere og mer bestemt - målrettet. Hendene er stukket dypt ned i lommer, luer og hetter er på, og folk går i støvler. Vel, det er langt fra alle som går i støvler - men hvis man studerer dem i sko nøyere, er det som om du kan se at de er litt våte på beina, og at føttene lengter hjem til myke tøfler og tjukke ullsokker.

Ja, november er på mange måter en mørk og trist måned - men det finnes lyspunkter her også, når jeg velger å se etter dem. Jeg kunne jo selvsagt pakke kofferten og reise sør for ekvator, der sommeren nå er på vei. Men den muligheten har jeg ikke i skrivende stund, så her må jeg nok legge en plan B. 

Hovedsakelig tror jeg det handler om hvordan jeg velger å se ting. Og det sier jeg og mener jeg, selv om jeg absolutt ikke syns det er en enkel øvelse å forandre verken fokus eller synsvinkel. Og først av alt må jeg være villig til å prøve.

Jeg sitter på en kafe med en kopp Cortado - yndlingskaffen min - og jeg ser på regndråpene som henger som glitter på greinene i treet utenfor før de faller videre og treffer søledammen rett under. Små ringer i vannet som raskt blir borte - og erstattet av nye ringer. Aldri likt, hele tiden nye mønstre. Jeg blir så fasinert at jeg glemmer å drikke kaffen min, og den blir nesten lunken før jeg kommer på at det var derfor jeg gikk hit. For å kjenne varmen spre seg i kroppen, og smaken ligge på tungen - lenge. 

Jeg lager meg en liste over ting som kan lyse opp ettermiddagen, og gjøre at denne novembermåneden oppleves litt lysere - på alle måter. Tenker på ting som jeg har, - og skal fortsette å legge merke til.

Solen som lurte noen stråler fram mellom spredte skyer i går formiddag før jeg gikk på aftenvakt, månen som tittet skyndsomt gjennom skyene en kveld jeg syklet hjem. Latter fra et vindu da jeg gikk forbi på fredagskvelden, barnet som smilte til meg på bussen, musikk fra radioen som fikk meg til å ta noen dansetrinn. God musikk er alltid en høydare, og da er det viktig for meg å velge musikk som passer til humøret. Med andre ord kan det bli alt fra rock'n roll til klassiske toner. 

Gresset er fremdeles ganske grønt, og står i kontrast til alt det brune og grå. Snart skal julegatene tennes, og vinduer lyses opp av stjerner som skinner og trassig gjør et forsøk på å minne oss om julens budskap. 

Selv om det ikke er helt advent enda - men snart - kan jeg likevel tenne lys på kveldene når jeg sitter hjemme i stua. Ingenting er som stemningen i stua med skinnet fra telys i søte staker rundt omkring, musikk eller ei god lydbok å høre på, mens jeg pusler med forskjellig, eller bare "slækker" på sofaen. I kveld - eller kanskje til helga - skal jeg bake nye knekkebrød og henge opp adventslys i vinduet. 

Det går nemlig mot lysere tider - det skal bare bli litt mørkere først!