Vinter og snø

Satt her i morges og så ut på hvite snøflak som falt lett mot bakken, og tenkte på at jeg hadde lyst til og ut i snøen og leke. Det ble bare flere og flere av dem, og taket på huset over veien var plutselig blitt helt hvitt. Akkurat da var det sikkert mange rundt i Kristiansandsområdet som så heller skeptiske ut av vinduet, og gruet seg til snømåking og vanskelige kjøreforhold. Jeg derimot så ut av vinduet og kjente på fred og stillhet. Jeg elsker snø som daler, og med min beste vilje så får jeg ikke nok – ikke en gang når bussene er evigheter forsinket, trafikken er håpløs, og aller klager over været. Jeg liker ikke akkurat når snøflakene blåser inn i øynene, eller at jeg ikke kommer meg til og fra jobb på normalt vis, men det er ikke snøens skyld, bare min måte å takle den på. Ok, så må jeg opp tidligere, og kanskje må jeg gå til jobb eller hvor jeg nå skal, men det handler om planlegging.  Jeg har heller ikke noe snø jeg absolutt må måke, og det er sikkert en fordel, men jeg liker faktisk å måke snø. Det er en riktig fin form for trening, samtidig som det vises godt at man gjør noe.

Kan jo hende jeg får noen henvendelser angående snømåking etter denne uttalelsen, men det får heller bare være. Jeg har en unnskyldning på lur hvis noen lurte ;-) Dessuten kommer nok ikke denne snøen til å ligge lenge nok til at det blir så mye måking, for det er meldt varmere vær fra i morgen.

Tidligere i dag har jeg og en venninne gått tur i skogen, og vi har «fanget» våre ti første poster i Skautrimmen denne sesongen. Vi gikk på beina, og med nysnø oppå gammel snø og is ble det litt spennende et par ganger. Å lete etter poster når det er snø på bakken er ikke helt enkelt det heller, konturene i terrenget blir litt dempet, og en nedsnødd sti, myr eller et vann er kan være vanskelig å skille fra de øvrige omgivelsene. Med godt samarbeid, litt flaks, mye erfaring og ørlite leting, fant vi likevel alle sammen J.

Da vi kom tilbake til bilen, var den vennlig måket inne av brøytemannskapene, og de hadde gitt tydelig beskjed om at de ikke syns vi hadde parkert særlig fornuftig, ved å legge ikke bare en, men to skavler rett bak bilen. Dermed måtte vi måke oss vei ut til veien, og det ble gjort med bare hender og føtter, for vi hadde typisk ikke med spade på en sånn tur.  Men fem minutters innsats fikset biffen, og vi kom oss hjem. Selvsagt glemte vi å ta bilde av dette, men det er kanskje like greit.

Nå, vel hjemme igjen kikker jeg ut av vinduet, og på veien er det allerede bart, men muligens litt is. Det er blå temperatur utenfor, men bare akkurat under nullpunktet. Får vel planlegge godt i forhold til at jeg skal på trening, slik at jeg rekker bussen om det fortsatt er glatt når jeg står opp i morgen. Spent på om jeg får klemt inn en skitur denne uka…