Om å være glad

På en skala fra en til ti er jeg nå på 9 ½. På gledesskalaen. Gleden inni meg altså. Det bobler liksom

på innsiden, og jeg har lyst til å klemme menneskene rundt meg. Og det er litt absurd, for jeg sitter alene på en cafe i Oslo sentrum og jeg kjenner ikke en sjel av de som er rundt meg!

Og der spratt jeg opp på 10. Bare fordi jeg tenkte at toppen på lykke hadde nå vært …  – Nei, noen hemmeligheter må jeg få lov til å ha også J

Jeg har vært på kurs, i fire dager. Jeg har gått opp og ned på intresseskalaen, på våkenhetsskalaen, og på gledesskalaen. Men akkurat nå husker jeg bare det siste foredraget. Gledesspreder Arnt Sæther – "Glede!" Med dette foredraget vekket han noe i meg, minnet meg på noe jeg allerede vet. Han tar glede på ramme alvor - med humor, innsikt, og med å være seg selv. Etter et par timer med latter, gjenkjennende nikking, og mer latter, gikk jeg derfra med en indre glede.

Jeg gikk fra Store Auditorium på Ullevål Sykehus, og ut i en skyggefull og lite sjarmerende bakgård/gjennomgang – men jeg så bare den utrolige blå himmelen. Og det var et valg jeg tok. Jeg løftet blikket opp fra asfalten, ignorerte søppelmaskinen til venstre, trakk inn den friske høstluften, og så opp mellom husene. Og der var den blå himmelen! Og jeg valgte å være glad.

På trikken satt jeg og kjente etter på hvor greit jeg hadde det. Og kjente på at akkurat nå skal jeg ikke rekke noe, planlegge noe, hente noe, studere noe. Akkurat nå har jeg tid til bare å være glad. Jeg husket nesten ikke å gå av trikken – men det hadde ikke vært så farlig heller, for jeg skulle jo ikke noe spesielt sted. Men jeg hoppet da av, og sto der i sola ved Tinghuset, og smilte. Så gikk jeg oppover gata, og inn i en butikk bare fordi det var så masse fine farger der. Skulle ikke ha noe, bare gikk der inne og nøyt å være omgitt av alle fargene.

Etterpå gikk jeg på cafe, og her sitter jeg og skriver om å være glad, og om at jeg er glad. Jeg har delt ut gledeskort til de som laget Cortado til meg. Det ene kortet sa «Topp!»; og da mente jeg kaffen, servicen, musikken, og smilene de gav meg. Det andre sa «You made my day!» og det mente jeg virkelig. Jeg tror de ble litt glade de også – om ikke annet kan de le litt sammen etterpå når de prater om hun sprø dama som gav dem disse kortene. Men det viktigste var at jeg ble glad når jeg gjorde det.

Jeg kjente bare at jeg måtte vrenge pc’en ut av sekken og få skrevet dette her med en eneste gang, fordi det er så viktig. Glede er alvorlige saker! Den skal tas på alvor! Og det er mitt ansvar – mitt valg! Denne dagen kunne jeg valgt å ha det «sånn passelig», «ok», «helt greit» (sies med sørlandsdialekt) – og jeg kunne velge å mene det eller ikke. Med litt påfyll, refleksjon, noen påminnelser, og masse humor av rette slaget kan jeg nå si at jeg har det «helt topp!» Ikke i hermetegn som om at jeg er ironisk. Helt Topp! Helt ærlig!

Nå skal jeg videre, ut i byen, reise kollektivt, komme seint hjem – og jeg kan velge hele veien hvordan jeg har det. Det vil ikke alltid være enkelt, men jeg tror at som med mange andre ting så blir man god på det man øver på. Og jeg har tenkt å øve iherdig i timene og dagene framover. Se positivt på tingene, på kollegaene mine, på jobben min, på livet. Det er så mye som kan gå galt, men tenk om det ikke gjør det? Tenk om det går bra? Tenk om jeg får til det jeg vil?

Glede – fortsatt 9 J … 10! … 9 ½

Arnt Sæther – You made my day!