Men så er jeg ikke helt her egentlig likevel. Jeg føler meg vektløs på en måte, på vei fra et sted til et annet, midt mellom to virkeligheter. Selv tankene mine går litt i et vakum, og jeg kan ikke helt fange hva jeg tenker på, eller holde en tanke lenge av gangen.
Jeg er på reise. På en flyplass, i et fly, ny flyplass og et nytt fly. Midt imellom, ingen steder. Kjenner du igjen følelsen? Tiden står stille, tiden går. Jeg er i bevegelse, jeg snakker med folk, jeg får en annens albue langt over på min side av armlenet, jeg fryser og svetter litt alt etter som.
Jeg irriterer meg lett over at noen snakker med utestemme inne i flyet, før jeg bestemmer meg for at i dag betyr det ingenting. Jeg er på ferie; jeg skal nyte, samle krefter, lade batterier, oppleve, smake, lukte, se, høre og føle - og ta med meg minner hjem igjen. Jeg blar i flymagasinet, og finner en firesiders artikkel om nettopp mitt reisemål. Jeg leser, ser på bilder, og noterer en ting eller to bak øret. Drømmer om å være der. Fremme. Foreløpig ikke virkelig, men snart.
"Kaffe? Te?" Jeg blir rykket tilbake til virkeligheten, et valg å ta, her og nå. Merker turbulensen, hører støyen fra flymotor og mange stemmer. Piloten annonserer været på bestemmelsesstedet, og informerer om at de desverre ikke kan gjøre noe med verken det eller turbulensen. Men han lover at vi skal komme ned... Og det var jo betryggende!
Landing og klapping (?), så er det stå i kø, gå i kø, vente, hente bagasje, toll, tog, taxi og - endelig - kan jeg si at jeg er her.
Kanskje noen lurer på hvor i all verden jeg er denne gangen? I dag er jeg på vei til byenes by, hjertet av vår sivilisasjon og historie: Roma. "Oggi sono a Roma." Nytt land, ny by, nytt språk - nytt eventyr! Du må gjerne bli med!
PS: får ikke helt til dette med bilder på pad'en, men legger inn senere om nødvendig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar