Girls night out

En treningskollega på Elixia i Kristiansand gjorde meg oppmerksom på at de har jazz-scenen "Blue Note" i Tokyo, og etter en alle tiders opplevelse på samme klubben i New York i fjor, fikk jeg lyst til å gjenta suksessen. Dermed gjorde jeg og søstra mi alvor av å kjøpe billetter - selv om ingen av oss hadde hørt om Avery Sunshine før. Vi konkluderte bare med at hun måtte være av ganske bra kvalitet siden hun fikk lov å spille der.

Så vi ristet penger ut av sparegrisen, dresset oss opp med høye heler, kjole og leppestift - og så bar det avgårde i taxi opp til Jazzklubben. 

Vi hadde valgt å gå på det første settet som startet klokka sju, sånn at vi kunne gå ut en tur etterpå. Det var ikke akkurat fullsatt der inne, men heller ikke glissent, og stemningen var god. Vi fikk bord helt inntil scenen, og bestilte hver vår drink. Det er en regel om at hver gjest minst må kjøpe minst en drink eller matbit, i tillegg til inngangsbiletten. Jeg kjørte safe med en Mojito, mens Grynets drink var både bedre, større og mer spennende.

Fra det øyeblikket Avery Sunshine entret scenen, steg stemningen, og hennes gospel-inspirerte soul brakte fra første øyeblikk solskinn inn i rommet. Bandet hennes var levende og inspirerte, og jeg opplevde at de trivdes godt sammen på scenen. Mot slutten av konserten var det helt tydelig at Avery og bandet kunne ha fortsatt ut i evigheten, men er det noe japanere er gode på, så er det å holde klokka. De fikk lov å komme opp for et ekstranummer, men så var det definitivt over. 

den!

Vi ble gjetet bort til kassa for betaling, og deretter ville de ha oss ut fortest mulig - for å gjøre klart til neste omgang. Søstra mi kom heldigvis på den brilliante idéen å gå på do før vi gikk videre, og det var flaks for oss. På vei ut igjen hadde Avery og bandet nemlig satt opp et bord, der hun solgte og signerte den siste skiva si. Jeg er vel av en utdøende rase som fortsatt liker å kjøpe cd'er og hele album, men jeg syns faktisk det er behagelig å sette på en cd, og så høre den tvers igjennom. Det har jeg også gjort noen ganger med Avery Sunshine, og jeg koser meg. Når sant skal sies hade jeg nok ikke gått inn i en platebutikk og lett etter denne plata, men det var likevel helt riktig å kjøpe 

Når vi først var to jenter på byen i Tokyo, fant vi ut at vi skulle slå litt på stortromma. Vi snakket om å gå og spise, men valget falt heller på Old Imperial Bar, en kjent "hangout" fra gamle dager. Det var gangske innlysende at dette ikke var et sted som hadde stor trafikk av damer uten følge, men vi valgte likevel å ta en drink, mens vi diskuterte kunsten på veggen, og smattet på drinker med navn som brakte tankene og praten hen på henfarne dager og keiserlige foreteelser.

Voksne damer (ja, vi må vel nesten innrømme at vi har kommet i den kategorien nå) holder visst ikke ut så lenge på byen, og etter én drink fant vi veien hjemmover. Men før jeg kunne finne senga var jeg veldig klar for en bit med mat, og søster Grynet ledet an til en kinarestaurant (jepp - de finnes overalt i verden). Bestillingen foregikk via en automat i inngangspartiet, og det går tålelig bra så lenge det er bilde av maten, og jeg fikk noe i gata stekte "dumplings". Forsøket på å bestille en øl gikk ikke like glatt, selv om den språk- (og tegn-) kyndige av oss traff på alkohol-tegnet. Ingen av oss hadde særlig lyst på sake, men heldigvis fikk vi byttet den i godt øl. 

Vi var nok i seng før midnatt, og det føltes helt greit - med tanke på at det var jobb for noen, og en reise i vente neste dag.