Jeg ligger med lukkede øyne på et svaberg på ei lita øy i 3.Stampe, og hører på verden rundt meg. Det er varmt i sola - uansett om en liten bris i lufta gjør det nødvendig med ulltrøye - og selv gjennom lukkede øyne kan jeg fornemme den klare sola og den knall blå himmelen.
Det skvulper i vannet rett ved siden av der jeg ligger, og to andestemmer kvakker lavt sammen. De fører tydeligvis en samtale, der den ene spør og den andre svarer. Jeg gløtter på øynene, og myser i det sterke lyset; - der er de, knapt en meter unna, og jeg kunne nesten tatt på dem om jeg strakk ut armen. Men jeg blir liggende helt stille. Endene svømmer videre, og jeg bare slapper av og soler nesen, og kjenner etter at jeg har fri og har lov.
Et skikkelig plask og et høyt hyl - og årets første bad kan noteres. Nei, det er ikke meg som har blitt "tokig", men noen jenter som sikkert er halvparten så gammel som meg, som har inntatt brygga på andre siden av vannet. De plasker og skråler, og hyler i skrekkblandet fryd.
Jeg setter meg opp, og fyller koppen med kaffe fra termosen. Sekken legges som støtte i ryggen, og jeg sparker av meg skoene. Knekkebrød-lunch i den ene hånda, årets påskekrim i den andre, og jeg er klar for noen timer med lat påskestemning. Måkene fortsetter å skravle, endene svømmer rundt og ser uskyldige ut, voksne og barn kommer og går, med og uten hunder, barnevogner, stokk, eller grillutstyr. Jeg vender side etter side i boken, og en time har passert mens jeg har vært en "tur" i Venezia.
Noen begynner plutselig å kaste grillpølser til måkene, og det blir et leven uten like rundt meg. Jeg tar det som et signal på at det er på tide å pakke sammen. Sola varmer fortsatt, men det er uansett tid for å komme seg hjem til middag. Jeg satser på at dette er en forsmak på sommeren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar