Lørdag

Jeg bor like i nærheten av Colosseum. På et meget livlig torg med fontene, vin- og fruktbutikk og hele greia. Her er det mange unge som samles på kveldene, de sitter rundt fontenen med en øl eller vin, skravler og ler.
Det lukter av røkelse i gangene, og jeg kan høre messende sang i gangen bortenfor min. Jeg sniker meg bortover gangen og kommer til koret på et lite, men utrolig flott kirkerom. Det er ingen her nå, så jeg sitter litt, og bare er.
I spisesalen er det nonner som har overoppsyn med bespisningen, og de bevokter også i resepsjonen. Jeg bor visst i et kloster. Burde vel ikke akkurat bli overrasket - det er jo tross alt Roma - men jeg har nok ikke fått det med meg da jeg bestilte. Det er herlig fredelig her, og jeg liker det fredfult der jeg skal sove.
I tillegg er det billig, sengen er stor nok og god å ligge i, badet er fint, og har det jeg trenger, og frokosten enkel, men overraskende innholdsrik. Jeg har sovet værre steder enn dette.

Men jeg kan jo ikke bli i sengen hele dagen!

Jeg er ute på farten allerede før klokken ni, og med utsikt mot Monumento a Vittorio Emanuelle II, tar jeg dagens første espresso doppio. Ikke den billigste (jeg ble nok grundig lurt!), men her betaler jeg nok for utsikten også.

Videre beveger jeg meg mot Pantheon/Basilica di Santa Maria ad Martyres.
"It is huge!", hører jeg en litt skingrende damestemme med typisk amerikansk aksent rope til mannen som står så nærme at han umulig kan ha problemer med å høre henne. Eller kanskje han har det - om hun snakker sånn hele tiden. Men uansett; hun har helt rett - den er stor. Og fantastisk. Prøver å ta inn at jeg virkelig er her - nå. Tror jeg må ha en kaffe til, og en cannoli siciliani i sola, mens jeg nyter utsikten og øver meg på å bruke de italienske ordene jeg kan.

Piazza Navona er et naturlig neste stopp. Må lese meg litt opp i reiseguiden min mens jeg sitter ved Fontana del Moro (tegnet av Lorenzo Bernini), før jeg beveger meg sakte forbi Fontana dei Quatro Fiumi (også Bernini), kaster blikket mot kuppelen av San Agnese in Agone (Borrmini), kjøper noen akvareller og noen armbånd, og ender ved Neptun-fontenen (Giacomo della Porta) i nordenden av plassen. Må innrømme at jeg ikke husker så mye av kunsthistorien fra videregående (det er jo hit vi skulle dratt på klassetur!), men Bernini ringer en svak bjelle. Det å se disse skulpturene i virkeligheten gjør at jeg faktisk får noe å henge det på.

Nå har klokka passert midt på dagen, så da setter jeg meg ned på Tre Scalini med et glass prosecco og Tartufo-is, mens jeg ser på folkelivet, hører på musikken (en av di bedre gate-trekkspillerne jeg har hørt), og tenker ut neste trekk for en lørdag i Roma.

Ok, da bar det til Trevi-fontenen, og etter å ha tatt bilder i folkehavet og kastet den obligatoriske mynten i fontenen, må jeg ha mat. Snubler inn på en typisk turist-felle, der nabobordet krangler med kelneren om at de har jukset med regningen... Ikke en altfor bra start. Men jeg orker ikke lete etter mat akkurat nå, så det får bli som det blir. Er en slags russisk-inspirert stil her, og litt "too much". Maten er ikke vedt noen beskrivelse utover smakløs, udelikat og ekkel. Og mammas kaker er hundre ganger bedre enn tiramisu'en jeg fikk til dessert. Folk bør rett og slett advares!

Etter maten vrir jeg roret og styrer mot Spansketrappen. Men nå kjenner jeg meg trøtt og uopplagt, og trappen har altfor mange mennesker. Virrer målløst omkring i Corsoen (begge sider av Via del Corso), drikker litt kaffe, kjøper nesten en veske, og havner tilslutt tilbake der jeg startet dagen - ved Piazza Venezia. Her kan jeg godt sitte litt og bare nyte sola.

En liten strekk på senga, mens jeg søker etter et spisested i nærheten, og så går jeg ut igjen. Har fått anbefalt en lokal trattoria, men finner den ikke, og ender på en annen istedet. Helt greit, og i forhold til lunchen er den veldig god, men kan ikke måle seg med Melo. Spiser meg uansett stappmett, og må rett og slett gå av meg litt før jeg igjen finner senga.