Søndag

Søndag

I går ble en sånn typisk turist dag, hvor jeg ble sliten i beina og tung i hodet. Derfor har jeg det litt roligere i dag, med en lang frokost, men er likevel på vei klokka 9:20. Målet i dag er Petersplassen og Peterskirken. Som vel passer seg på en søndag.

Så raskt det lar seg gjøre i sandaler, labber jeg avgårde fra Monti (området der jeg bor) i retning Vatikanstaten. Jo nærmere jeg kommer målet jo mer går det opp for meg at det er flere som har hatt den samme ideen da de våknet i morges. Et par andre der, ja. Etter å ha brukt litt tid på å ta "selfie's", og på å finne ut hvor køen egentlig starter, stiller jeg meg i kø klokka 10:20. Køen starter faktisk mer enn en halv runde rundt Petersplassen i forhold til der metalldetektorene står, og kveiler seg i en stor ring langs yttergrensen av plassen. Men det er topp stemning - unntatt muligens da to damer forsøker å snike seg inn etter 500 meter - og tiden går fort i sola.

Etter temmelig nøyaktig 40 minutter er jeg gjennom, og kan begi meg mot målet mitt - kuppelen.

Som den sprekingen jeg er må jeg selvsagt labbe opp. Rundt og rundt - og rundt! Jeg erheldigvis ikke blant dem som peser verst - det er flere her som har tatt på seg litt vel mye for å spare 2€, og ikke ta heisen. Men oppe på toppen er det vel verd turen, og utsikten ned mot en velfylt Petersplass og resten av Roma er helt topp.

Og så er det bare å gå ned igjen og inn i selve kirken. Den er absolutt spektakulær, og jeg burde nok brukt mere tid der inne, men ute på Petersplassen tar pave Franz til å tale. Kan vel nesten ikke gå glipp av det når jeg først er her, så jeg albuer meg  fram til et sted der jeg nesten kan se ham. Jeg får et glimt av den venstre armen som han veiver ut av vinduet sitt, men resten må jeg nøye meg med å se på en storskjerm. Jeg tipper han er litt morsom, for det er mye latter og jubel fra folket som er samlet. Men jeg forstår jo fint lite. Så da går jeg heller på do.

Etter at paven har lukket vinduet, er det endel folk som på en gang har tenkt å forlate plassen. Så jeg setter meg likegodt rett ned ved nærmeste søylegang og venter på at bølgen med folk skal legge seg litt, mens jeg skuer lengtende bort mot den nærmeste boden som selger gelato. Jeg tenker at det kan passe godt nå før lunch, og bestemmer meg for at det blir pistasje.

Smetter innom en "hippie" pizza-plass og får med meg et stort stykke i hånda, så går jeg litt til langs Tiberen, og finner meg en gammel mur å sitte på oppe ved Castel Sant' Angelo (Engelsborg). Her kan jeg samle troppene (jeg og meg og oss to) - på samme måte som de gjorde i forgangen tid - og plotte på kartet veien videre. Kunne gjerne tenkt meg en tur inn i denne borgen her også, men ikke i dag.

Dagens andre gelato (sitron og jordbær) - men ikke den siste - tar jeg med meg videre, før jeg igjen setter meg ned i skyggen for å se på livet på Plaza de Oro. Her er det folk som lufter hunder, noen som løper etter bussen, en som leser og en som tydeligvis har sovnet. Håper han ikke skulle rekke en buss...

Mens jeg sitter der på trappen til kirken, får jeg med meg en liten "David og Goliat"-opplevelse. Jeg ser på alle duene som sloss om en brødskorpe som er litt stor å få svelget. Duen som har fått overtaket på skorpen driver og rister den, for å prøve og få den i mindre biter. I prosessen slenger han den et par meter avgårde. Da er det at en liten gråspurv ser sitt snitt, stuper ned og tar hele biten og flyr avgårde opp til en av søylene på kirken. Der kan han nå kose seg alene. Duene får finne seg noe annet brød. Det viser at man kommer langt med smidighet og snarrådighet, selv om motstanden kan virke noe overveldende...

Beina mine tar meg med videre ned langs Tiberen og over Ponte Sista til bydelen Trastevere. Jeg har allerede bestemt meg for at det er her jeg skal spise i kveld, men jeg vet enda ikke på hvilken resturant. En ny is må til, for det er virkelig varmt i dag, og jeg har nå trasket noen kilometer.

Jeg slapper jeg av en time i sola nede på bredden av Tiberen, ute på øya Isola Tiberina. Jeg rister ut sjalet mitt, kipper av meg sandalene, legger sekken bak hodet, og åpner dagens nyinnkjpte bok "The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society". Rett og slett en perfekt bok på ferie!

Jeg legger inn en tur "hjemmom", med litt slakk på sengafør jeg kler meg og spaserer tilbake til Trastevere. Kan jo nesten bli sprek av all dene gåinga, selv om jeg spiser for tre. Det har forøvrig bare blitt med tanken på den der jogginga jeg hadde planlagt...

Middagsvalget faller på "Gino in Trastevere", som er en av resturantene beskrevet i boken "Turen går til Roma". Der anbefaler de steinovnsbakt pizza, men siden jeg ikke har pizza på topp ti lista over mat, faller valget på Proscutto e Melone til forrett (den er generellt oppskrytt), og en Spagetti Carbonara til hovedrett (muligens den beste jeg noengang har smakt). Har valgt å ikke spise meg stappende mett i kveld, sånn at jeg har plass til enda en gelato på veien hjem. Derimot drikker jeg Prosecco og hustets vin,og siden det mangler servering av vann til, blir jeg lettere bedugget. Godt det er et stykke å gå hjem også.

Apropos det å gå hjem; jeg har klart å finne frem til smug og bakgater som korter ned turen betraktelig, men dessværre har disse antikke romerene prestert å legge sin største ruin (Foro Romano og Fori Imperiali) akkurat der jeg skulle ha gått... Og hvis noen lurer på om jeg har gått helt fra vettet, når jeg går alene i bakgater på kvelden - så kan jeg ikke svare på det. Det får vettet mitt svare på selv - om jeg kan finne det igjen...

Jeg er i alle fall trygt hjemme hos nonnene mine nå.